Fargekart for småbarnsfamilier

Fargekart med alternative fargenavn

Vi driver og funderer på å male et rom. Vi tenker oss hvitt på veggene og grått på gulvet. Men tror du det er mulig å gå i butikken og forlange grått og hvitt da?

Nope.

Jeg tror nesten ikke de folka som driver og lager maling har hørt om grått og hvitt en gang, jeg. Det er i hvert fall ikke det de kaller fargene sine. Kanskje de er redd for å skape dårlig stemning – grått er jo et ord som ofte blir assosiert med det litt triste, traurige, hverdagslige.

Og disse fargefolka, de skal jo selge drømmer! Eventyr! Klask malingen vår på veggen din og få et bedre liv! Det er sånn de tenker. Hør bare på hva de kaller fargene sine:

Hvit poesi

Tusenogennatt

Alladin

Matrix

Byge Havbris Minty Breeze Myk Duft Elegant Fusion Vårluft Granskygge Velvet Kamelon Fe Celeber Pilates Bevegelse Balanse Vibrasjon Inspirasjon Refleksjon Tanke Substans Letthet Essens Drøm Frihet!

Intet mindre.

Men altså, som travel småbarnsfamilie har vi da annet å bruke tiden vår på enn å prøve å huske om vi har eggeskall eller eggehvitt på veggene. Jeg foreslår herved å gi fargene navn etter mer gjenkjennbare ting enn «Tryllestøv» og «Hule». For eksempel:

Snørrgrønn

Grønskegrønn

Blåbærsyltetøy-i-sofaen-lilla

Gulpehvit

Bæsjebrun

Omgangssykebrun (litt lysere)

Øyekatarrgul

Tissegul

Makrell i tomat-oransje

Feberrosa

Trassanfallrød

Da vet vi i hvert fall hvilken farge vi ender opp med.

Hvilke fargenavn ønsker du deg?

Idémyldre gjerne med Krisemaksimering på Facebook

 

Savnet småbarnsmor kom til rette – hadde sjekket inn på spa

Kvinnen i 30-åra som ble meldt savnet søndag morgen kom til rette bare få timer senere. Det viser seg at kvinnen hadde tatt inn på spa. Ifølge politiet var det gjester ved Strömstad Spa som gjenkjente kvinnen fra bildet på savnet-meldingen. De varslet politiet, som tok kontakt med kvinnen og etter hvert fikk bekreftet at det er den samme kvinnen som ble meldt savnet fra sitt hjem rett etter midnatt søndag. Det var kvinnens ektemann som meldte henne savnet. Han har fortalt politiet at han hadde lagt parets eldste barn da han oppdaget at kona ikke lenger befant seg i huset. Hun svarte ikke på telefonen, og ektemannen oppdaget deretter han at en av bilene var borte. Han antok at leggingen tok omtrent halvannen time, og at kvinnen derfor forsvant mellom klokka halv åtte og ni lørdag kveld. Da kvinnen ved midnatt fortsatt ikke hadde kommet hjem, varslet han politiet.

Øyenvitner på stedet forteller at kvinnen da politiet fikk kontakt med henne skal ha skreket at hun ikke hadde dusjet på halvannen uke.

På spørsmål om hvorfor kvinnen forlot mann og barn uten å si fra for å dra på spa, skal hun angivelig ha svart at hun hadde behov for å forsvinne til et sted hvor ingen maste på henne, og hvor det alltid fantes rene og tørre håndklær.

Drøm deg bort på spa sammen med Krisemaksimering på Facebook

Lørdagspizza – eller hvordan føle seg som en normal familie

Den siste helga før Rora ble utskrevet fra sykehuset, fikk vi dra hjem på permisjon. I seks uker hadde vi vært en splittet familie – først Rora, pappaen og jeg på sykehus og Iris hjemme sammen med besteforeldre. Siden, da Rora var blitt bedre og vi flyttet til et sykehus nærmere der vi bor, byttet vi på å sove hjemme med Iris og på sykehuset med Rora. Vi var sjelden samlet alle fire, og når vi var det, var det alltid på sykehuset

Nå skulle vi prøve ut det nye livet vårt, den nye hverdagen – hjemme. Og jeg tror det var da vi endelig var hjemme alle fire, og Rora tronet i vippestolen i sofaen – mye mer fornøyd og til stede enn vi noen gang hadde sett henne på sykehuset – at jeg bestemte det: Fra nå av skal vi ha hjemmelaget pizza hver eneste lørdag.

Det høres kanskje litt teit ut. Men det var så utrolig viktig. Det var viktig å kjenne på følelsen av å være en vanlig småbarnsfamilie igjen, til tross for alt som hadde skjedd. Det var viktig å skape noe godt, trygt og forutsigbart for Iris ­– å ha en tradisjon som er til mye for hennes skyld. Det var et fint minne fra min egen barndom som jeg kunne videreføre – komplett med mammas oppskrift på pizzadeig og tomatsaus.

Og sånn har det blitt. Hver eneste lørdag (med unntak så få at jeg kan telle dem på en hånd) setter jeg pizzadeig om morgenen. Hver lørdag ettermiddag baker Iris og jeg pizza. Uansett hvor tung hverdagen er, uansett hvor mye Rora krever, uansett hvilke andre planer vi har den dagen, spiser vi pizza hver lørdag kveld.

Da setter vi på barne-TV og skåler i farris og melk og feirer hverdagsidyll og A4-liv.

Kom og spis lørdagspizza sammen med Krisemaksimering på Facebook

«En er som ingen, to er som ti»

Du har helt sikkert hørt det. Enten det er fra en tante, bestemor, naboen eller han skravlete fyren i kassa på Rema. Du står der med den übergravide magen pekende rett ut, det ser ut som den skal sprenges hvert øyeblikk. På hofta, eller sånn ca der hofta skal være under babymagen og den ekstra graviditetspaddingen, balanserer din førstefødte. Og det er altså da du får høre det: «Du får det travelt nå, høhø. Du vet, én er som ingen, men to er som ti!» Wink wink, nudge nudge. Les mer ««En er som ingen, to er som ti»»

Selvsagt er det slitsomt å ha barn!

 

Kjære utslitte mamma og pappa! Kjære overveldede, udusjede førstegangsmor med barseltårer og gnagsår på puppen! Kjære søvnløse trebarnsfar med samsovingsarm og bysseverk i ryggen!

Det er slitsomt å ha barn! Selvsagt er det det, og la ingen få fortelle dere noe annet. La ingen få fortelle dere at om dere bare gjør sånn eller slik, så får dere lykkeligere barn, mer søvn og bedre parforhold. La ingen få påstå at om dere ikke gjør ditt eller datt så ødelegger dere barna, gjør dem usikre, usunne og skader dem for livet. La ingen få gjøre deg usikker på deg selv som forelder! Les mer «Selvsagt er det slitsomt å ha barn!»

Den tredje armen

Visste du at når man får barn, så vokser det ut en magisk tredje arm?

Nei, har du sett så mye tøy som må brettes! Nå hadde det vært veldig praktisk med en ekstra arm…

 

Det er helt sant. Det har lenge vært en godt bevart hemmelighet blant småbarnsforeldre, men her kommer altså avsløringen. Midt oppi amming og bleieskift og nattevåk utretter kroppen altså mirakler. Du våkner plutselig opp en morgen og vips! Der er den. Den ekstra armen du trenger.  Les mer «Den tredje armen»

Ti utsagn som er fullstendig bortkastet på en 2,5-åring

  
Det er ikke bare-bare å være 2-3 år. En skal liksom begynne å få mening ut av verden, finne sin plass både i den lille familieverden, den større barnehageverden og så smått utforske hvordan alt henger sammen. 

Det er stort sett deres egen vilje, begynnende selvstendighet, forventninger og komplette mangel på logikk som rår. Derfor faller verden i grus, med etterfølgende hylgråt og tåresprett når pappa slikker lokket på yoghurten (slik som han alltid har gjort før) eller mamma tar av begge sokkene fordi hun ikke skjønner at det bare var den ene som skulle hjelpes av. 

Det er ikke bare-bare å være forelder til en 2-3-åring heller. 2-3-åringer kan ikke snakkes til fornuft. De bryr seg ikke om selv den enkleste logikk. Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke – eller si høyt – «kan du ikke bare skjønne at—«. Her er ti utvalgte utsagn du kan gjenta til du blir blå, uten at 2,5-åringen bryr seg nevneverdig av den grunn:

  1. Hvis vi bare skynder oss å skifte den bæsjebleia nå så kan du leke masse etterpå!
  2. Jeg ser at du er veldig trøtt, så nå skal du få legge deg å sove. 
  3. Tenk om du bare hadde pusset tennene da jeg ba om det, så kunne vi lest bok i stedet for å krangle en halvtime!
  4. Hvis du ikke legger deg til å sove nå, blir du så fryktelig trøtt i morgen tidlig!
  5. Du må ta på bukse før du kan ta på sko. 
  6. Kan du være så snill og plukke opp alt det du nettopp kastet på gulvet?
  7. Du kan få se en Albert Åberg til, men så er det rett i seng uten noe tull etterpå. 
  8. Jeg vil at du skal svare meg når jeg spør deg om noe.
  9. Jo, nå skal vi dra i barnehagen!
  10. Jo, nå skal vi dra hjem fra barnehagen!

For flere store og små kriser, følg Krisemaksimering på Facebook