Det er ikke bare-bare å være 2-3 år. En skal liksom begynne å få mening ut av verden, finne sin plass både i den lille familieverden, den større barnehageverden og så smått utforske hvordan alt henger sammen.
Det er stort sett deres egen vilje, begynnende selvstendighet, forventninger og komplette mangel på logikk som rår. Derfor faller verden i grus, med etterfølgende hylgråt og tåresprett når pappa slikker lokket på yoghurten (slik som han alltid har gjort før) eller mamma tar av begge sokkene fordi hun ikke skjønner at det bare var den ene som skulle hjelpes av.
Det er ikke bare-bare å være forelder til en 2-3-åring heller. 2-3-åringer kan ikke snakkes til fornuft. De bryr seg ikke om selv den enkleste logikk. Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke – eller si høyt – «kan du ikke bare skjønne at—«. Her er ti utvalgte utsagn du kan gjenta til du blir blå, uten at 2,5-åringen bryr seg nevneverdig av den grunn:
- Hvis vi bare skynder oss å skifte den bæsjebleia nå så kan du leke masse etterpå!
- Jeg ser at du er veldig trøtt, så nå skal du få legge deg å sove.
- Tenk om du bare hadde pusset tennene da jeg ba om det, så kunne vi lest bok i stedet for å krangle en halvtime!
- Hvis du ikke legger deg til å sove nå, blir du så fryktelig trøtt i morgen tidlig!
- Du må ta på bukse før du kan ta på sko.
- Kan du være så snill og plukke opp alt det du nettopp kastet på gulvet?
- Du kan få se en Albert Åberg til, men så er det rett i seng uten noe tull etterpå.
- Jeg vil at du skal svare meg når jeg spør deg om noe.
- Jo, nå skal vi dra i barnehagen!
- Jo, nå skal vi dra hjem fra barnehagen!
For flere store og små kriser, følg Krisemaksimering på Facebook.
Krisemaksimering 
En kommentar om “Ti utsagn som er fullstendig bortkastet på en 2,5-åring”