Aldri så galt at det ikke kan bli verre
Kjære produsent eller forhandler av produkter for barn.
Jeg henvender meg til dere fordi jeg har sett at dere markedsfører eller merker produkter med kjønn. Jeg vil på det sterkeste anbefale at dere slutter med det. Med mindre kjønnsorganene spiller en rolle i bruken av produktet, er det ingen som helst grunn til å skille mellom jenteprodukter og gutteprodukter. Les mer «Slutt å kjønnsdel alt mulig!»
Det mangler ikke på artikler om barn og søvn på foreldrenettstedene. Varianter av «Slik lærer du babyen å sovne selv», «Slik får du barnet til å sove hele natta», «10 råd for bedre søvn» dukker opp med jevne mellomrom.
Sist ute er en artikkel på klikk.no: «Dette må du vite om samsoving» Og artikkelen er viktig, den. Den forteller nemlig hvilke kriterier som må ligge til grunn for trygg samsoving, forklart av en fagsjef hos Landsforeningen uventet barnedød. Supert. Fin artikkel. Eller? Er det ikke noe som mangler? Les mer «Foreldre: Ta søvnen tilbake fra ekspertene!»
Kjære utslitte mamma og pappa! Kjære overveldede, udusjede førstegangsmor med barseltårer og gnagsår på puppen! Kjære søvnløse trebarnsfar med samsovingsarm og bysseverk i ryggen!
Det er slitsomt å ha barn! Selvsagt er det det, og la ingen få fortelle dere noe annet. La ingen få fortelle dere at om dere bare gjør sånn eller slik, så får dere lykkeligere barn, mer søvn og bedre parforhold. La ingen få påstå at om dere ikke gjør ditt eller datt så ødelegger dere barna, gjør dem usikre, usunne og skader dem for livet. La ingen få gjøre deg usikker på deg selv som forelder! Les mer «Selvsagt er det slitsomt å ha barn!»
Noen mener at man ikke skal gi etter når barna maser om å få noe i butikken. Har man sagt nei, så har man sagt nei, uansett hvor mye barna maser. Andre synes det er helt greit å kjøpe seg til en rolig handletur.
Selv har jeg et barn som gjerne vil ha godteri når vi er i butikken, men som godtar det når jeg sier nei for sjuende gang. Så langt har vi sluppet dramatisk nedslenging på møkkete butikkgulv, hamrende knyttnever på samme gulv eller høye sinte protesthyl. (Selv om furteblikket jeg får når kid’en innser at slager er tapt, er en tenåring verdig.) Men jeg skal ikke se bort i fra at det kan skje i fremtiden. Så ikke skal jeg klatre opp på noen høy hest og proklamere at jeg har noen fasit. Les mer «Bør barna få viljen sin i butikken?»
Alle som har barn, vet at er det noe du får når du blir forelder, så er det råd. Ikke råd som i økonomi, for den blir nok dessverre bare dårligere, men råd, tips, kommentarer, beskjeder om hvordan du skal/bør/må utføre foreldrerollen. Å få råd når du trenger det og ber om det, er fint. Å få råd du ikke har bedt om, som du ikke har bruk for, og som i verste fall gjør deg utrygg på deg selv som mamma eller pappa, er en uting.
Men fortvil ikke lenger, kjære forelder! Her er rådene som avvenner uvedkommende fra uvanen med å gi råd i utide. Les mer «Slik blir du kvitt rådene du ikke vil ha»
Sinnarydding (def.): Når man endelig ser alt rotet rundt seg, og manisk begynner å plukke opp alle tingene som har stått og lagd rot over lang tid. Akkompagneres ofte av banning. Finner gjerne sted søndag kveld etter at ungene er lagt og man for første gang den helga har tid til å stoppe opp og se seg rundt. Les mer «Sinnarydding»
Mange foreldre spør seg selv hva i all verden de drev med før de fikk barn. En ting er sikkert, det var veldig mye jeg ikke gjorde. Her er noe av det rareste jeg har gjort etter at jeg ble mamma: Les mer «Rare ting jeg har gjort etter at jeg fikk barn»
Visste du at når man får barn, så vokser det ut en magisk tredje arm?
Det er helt sant. Det har lenge vært en godt bevart hemmelighet blant småbarnsforeldre, men her kommer altså avsløringen. Midt oppi amming og bleieskift og nattevåk utretter kroppen altså mirakler. Du våkner plutselig opp en morgen og vips! Der er den. Den ekstra armen du trenger. Les mer «Den tredje armen»
Det er ikke bare-bare å være 2-3 år. En skal liksom begynne å få mening ut av verden, finne sin plass både i den lille familieverden, den større barnehageverden og så smått utforske hvordan alt henger sammen.
Det er stort sett deres egen vilje, begynnende selvstendighet, forventninger og komplette mangel på logikk som rår. Derfor faller verden i grus, med etterfølgende hylgråt og tåresprett når pappa slikker lokket på yoghurten (slik som han alltid har gjort før) eller mamma tar av begge sokkene fordi hun ikke skjønner at det bare var den ene som skulle hjelpes av.
Det er ikke bare-bare å være forelder til en 2-3-åring heller. 2-3-åringer kan ikke snakkes til fornuft. De bryr seg ikke om selv den enkleste logikk. Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke – eller si høyt – «kan du ikke bare skjønne at—«. Her er ti utvalgte utsagn du kan gjenta til du blir blå, uten at 2,5-åringen bryr seg nevneverdig av den grunn:
For flere store og små kriser, følg Krisemaksimering på Facebook.
Jeg greier knapt ta øynene fra deg. Du har sovnet midt i «matfatet» igjen. Matfatet, det er brystet mitt, senga di er fanget mitt, hodeputa di armkroken min og dyna hånden min som stryker over den lille kroppen din med jevne mellomrom. Les mer «Til min sovende datter»
Krisemaksimering 