Forfatter: Helle Cecilie Palmer

Foreldre: Ta søvnen tilbake fra ekspertene!

~ Helle Cecilie Palmer ~ 9 kommentarer

 

 

Det mangler ikke på artikler om barn og søvn på foreldrenettstedene. Varianter av «Slik lærer du babyen å sovne selv», «Slik får du barnet til å sove hele natta», «10 råd for bedre søvn» dukker opp med jevne mellomrom.

Sist ute er en artikkel på klikk.no: «Dette må du vite om samsoving» Og artikkelen er viktig, den. Den forteller nemlig hvilke kriterier som må ligge til grunn for trygg samsoving, forklart av en fagsjef hos Landsforeningen uventet barnedød. Supert. Fin artikkel. Eller? Er det ikke noe som mangler? Les mer «Foreldre: Ta søvnen tilbake fra ekspertene!» →

Selvsagt er det slitsomt å ha barn!

~ Helle Cecilie Palmer ~ 4 kommentarer

 

Kjære utslitte mamma og pappa! Kjære overveldede, udusjede førstegangsmor med barseltårer og gnagsår på puppen! Kjære søvnløse trebarnsfar med samsovingsarm og bysseverk i ryggen!

Det er slitsomt å ha barn! Selvsagt er det det, og la ingen få fortelle dere noe annet. La ingen få fortelle dere at om dere bare gjør sånn eller slik, så får dere lykkeligere barn, mer søvn og bedre parforhold. La ingen få påstå at om dere ikke gjør ditt eller datt så ødelegger dere barna, gjør dem usikre, usunne og skader dem for livet. La ingen få gjøre deg usikker på deg selv som forelder! Les mer «Selvsagt er det slitsomt å ha barn!» →

Bør barna få viljen sin i butikken?

~ Helle Cecilie Palmer ~ 1 kommentar

 

Noen mener at man ikke skal gi etter når barna maser om å få noe i butikken. Har man sagt nei, så har man sagt nei, uansett hvor mye barna maser. Andre synes det er helt greit å kjøpe seg til en rolig handletur.

Selv har jeg et barn som gjerne vil ha godteri når vi er i butikken, men som godtar det når jeg sier nei for sjuende gang. Så langt har vi sluppet dramatisk nedslenging på møkkete butikkgulv, hamrende knyttnever på samme gulv eller høye sinte protesthyl. (Selv om furteblikket jeg får når kid’en innser at slager er tapt, er en tenåring verdig.) Men jeg skal ikke se bort i fra at det kan skje i fremtiden. Så ikke skal jeg klatre opp på noen høy hest og proklamere at jeg har noen fasit. Les mer «Bør barna få viljen sin i butikken?» →

Sykdommen som kan drepe i løpet av få timer

~ Helle Cecilie Palmer ~ 12 kommentarer

Hjernehinnebetennelse er ikke en sykdom hvor man «venter og ser» hvordan det går. I verste fall er sykdommen dødelig innen få timer. Hva vet du om denne alvorlige – men heldigvis sjeldne – sykdommen?

Øynene er halvveis lukket, blikket tomt. Munnen er halvåpen. Huden er gustenblek. Hun puster, men ser nesten død ut. Melken som jeg har sprøytet inn i munnen hennes fordi hun er for slapp til å ta brystet, renner ut igjen. Hun greier ikke en gang å svelge. Mannen min og jeg ser på hverandre. Han finner fram telefonen og ringer legevakta.

Les også Den verste dagen – om hvordan de verste 24 timene jeg har opplevd snudde opp-ned på livet vårt.

24 timer tidligere var vi hos legen med henne. Da var hun en forkjølet baby med feber og sår hals. På under et døgn er hun blitt livstruende syk.

Les også: Trust your instincts

Hjernehinnebetennelse er en skummel sykdom. Den utvikler seg raskt, og skal du redde livet, må du få behandling i løpet av kort tid. Mange av oss forbinder hjernehinnebetennelse med utslett og stiv nakke, men ikke alle får disse symptomene, og de kan opptre sent i sykdomsforløpet. I starten vil symptomene ofte ligne en kraftig forkjølelse eller influensa – feber, nedsatt allmenntilstand, hodepine, oppkast – men den syke vil raskt bli verre. Barn under to år har ofte mer diffuse symptomer enn større barn og voksne. Bevissthetstap og utslett som ikke lar seg trykke bort med et glass (utslettet er egentlig småblødninger i huden, og er et tegn på blodforgiftning), er alvorlige symptomer. Da haster det med å sette i gang behandling.

Datteren min overlevde, takket være rask reaksjon fra helsepersonell. De tok oss foreldre på alvor, på tross av at vi selv nok ikke skjønte nøyaktig hvor alvorlig situasjonen var. At datteren vår skulle ha hjernehinnebetennelse, hadde ikke falt oss inn. En tenker aldri at noe så dramatisk skal ramme dem man er aller mest glad i.

24. april er World Meningitis Day, eller verdensdagen mot hjernehinnebetennelse. I Norge finnes ingen organisasjon som jobber med synliggjøring og bevissthet rundt denne sykdommen. Verdensdagen vil nok derfor ikke bli markert her. Det er synd.

Hvem som helst kan bli rammet av hjernehinnebetennelse, eller meningitt, som det heter på fagspråket. Noen grupper er likevel mer utsatt: små barn, tenåringer og eldre. Både virus, bakterier og sopp kan gi hjernehinnebetennelse, og den bakterielle er den farligste typen. Ubehandlet, er den dødelig i løpet av timer eller få døgn.

Selv om de aller fleste som får hjernehinnebetennelse overlever, får mange til dels alvorlige senskader. De yngste barna får oftest skader. Det kan være ulike former for hjerneskade, synstap, hørselstap, epilepsi, spastisitet, svekket motorikk, nedsatt kognitiv funksjon, avhengighet av hjelp og/eller pleie resten av livet. Listen er ikke uttømmende. I tillegg kommer en mental belastning i form av for eksempel redsel, sorg, smerte og usikkerhet for fremtiden. En slik sykdom snur opp-ned på livet til hele familien.

Les også: «Tusen takk for at du betaler skatt!«

Hvordan kan du sikre deg mot at barna dine får hjernehinnebetennelse? Det kan du ikke, ikke 100 %. Men du kan gjøre noe. Du kan la barna følge barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksiner er den mest effektive måten vi har for å begrense utbredelsen av hjernehinnebetennelse. To av bakteriene som kan gi hjernehinnebetennelse (pneumokokker og haemophilus influenzae, er med i barnevaksinasjonsprogrammet. Den tredje bakterien, meningokokker, som gir det vi kjenner som smittsom hjernehinnebetennelse, er ikke inkludert i programmet. Men det finnes vaksiner tilgjengelig. For eksempel anbefaler Folkehelseinstituttet at tenåringer som skal være russ vaksineres mot smittsom hjernehinnebetennelse. I tillegg til vaksine, er det viktig å kjenne symptomene på hjernehinnebetennelse, og være på vakt når noen brått blir veldig syk.

Min datter ble smittet av en pneumokokk-type som ikke er inkludert i vaksinen. En sjelden, men hissig, variant, har vi blitt fortalt. Vi hadde maks uflaks. Jeg håper du aldri, aldri får oppleve den skrekken det er å se barnet ditt sveve mellom liv og død. Datteren min fikk hjelp i tide. Hadde hun ikke fått det, ville hun vært død bare noen timer eller dager senere.

Heldigvis gikk det relativt bra med datteren min. Takket være rask reaksjon i alle ledd, berget hun livet. Men livet vårt har tatt en uventet vending. Vi aner ennå ikke omfanget av skadene sykdommen har gjort på hjernen hennes, eller hvor alvorlige de er. Vi lever et liv preget av usikkerhet, hvor hver uke bringer både framgang og nye utfordringer.

Sannsynligheten for at du vil oppleve det vi gjorde, er heldigvis minimal. Men hvis det skulle skje, håper jeg at du nå er litt mer informert om hvordan denne sykdommen rammer.

Obs! Jeg er en mamma med førstehånds erfaring, men jeg har ingen medisinskfaglig bakgrunn. Ved mistanke om alvorlig sykdom, ta alltid kontakt med lege. Ved akutte tilfeller, ring 113.

Slik blir du kvitt rådene du ikke vil ha

~ Helle Cecilie Palmer ~ 4 kommentarer

Alle som har barn, vet at er det noe du får når du blir forelder, så er det råd. Ikke råd som i økonomi, for den blir nok dessverre bare dårligere, men råd, tips, kommentarer, beskjeder om hvordan du skal/bør/må utføre foreldrerollen. Å få råd når du trenger det og ber om det, er fint. Å få råd du ikke har bedt om, som du ikke har bruk for, og som i verste fall gjør deg utrygg på deg selv som mamma eller pappa, er en uting.

Men fortvil ikke lenger, kjære forelder! Her er rådene som avvenner uvedkommende fra uvanen med å gi råd i utide. Les mer «Slik blir du kvitt rådene du ikke vil ha» →

Den tredje armen

~ Helle Cecilie Palmer ~ Legg igjen en kommentar

Visste du at når man får barn, så vokser det ut en magisk tredje arm?

Nei, har du sett så mye tøy som må brettes! Nå hadde det vært veldig praktisk med en ekstra arm…

 

Det er helt sant. Det har lenge vært en godt bevart hemmelighet blant småbarnsforeldre, men her kommer altså avsløringen. Midt oppi amming og bleieskift og nattevåk utretter kroppen altså mirakler. Du våkner plutselig opp en morgen og vips! Der er den. Den ekstra armen du trenger.  Les mer «Den tredje armen» →

Den trassige hjernen

~ Helle Cecilie Palmer ~ Legg igjen en kommentar

prokrastinere: verb vegre seg for å handle, beslutte e.l
BØYNING-te, -t, -ing
UTTALE: [prokrastine:´rə]
ETYMOLOGI: fra engelsk procrastinate, fra latin procrastinare, avledet av pro- og crastinus, avledet av cras ‘i morgen’
BETYDNING OG BRUK: vegre seg for å handle, beslutte e.l.; være forhalende, utsettende, sendrektig; somle
(Kilde: Det norske akademis store ordbok)

Jeg er fæl til å utsette ting. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det er en ganske irriterende egenskap.

Kanskje er det fordi alt jeg gjør må være så jævla gjennomtenkt. Hva skal jeg egentlig svare når et hyggelig menneske sender melding og spør hvordan det går? Hmm… Jeg må jo svare mer enn bare at det går bra. Men hvor mye detaljert skal jeg være? Har vi gjort noe gøy i det siste som jeg kan fortelle om? Det kan ta meg dagevis å svare på en sms. Noen ganger har jeg tenkt så mye på hva jeg skal svare at jeg glemmer at jeg faktisk ikke har svart.

Det samme gjelder frister. Hvorfor gjøre noe nå, når jeg kan utsette det til i morgen? Eller dagen etter? Eller dagen etter der? Jeg noterer frister i familieplanleggeren og setter alarm på telefonen. Da haster det tross alt ikke før dagen fristen går ut.

I love deadlines. I like the whooshing sound they make when they go by. (Douglas Adams)

Eksempel: Vi skal svare på en brukerundersøkelse i barnehagen. Jeg aner ikke hvor lang tid det tar å svare, men regner med at det er relativt fort gjort. For tre dager siden fikk vi en påminnelse på sms. I går ble det lagt ut en ny påminnelse på informasjonsportalen barnehagen bruker. Kun 44 prosent har svart. Jeg tilhører selvsagt de 56 prosentene som ennå ikke har svart. Jeg mener, i dag er det torsdag, og svarfristen er på søndag. Plenty tid igjen. Jeg har jo tenkt å svare, så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke har gjort det allerede. Men det er liksom ikke noe morsomt når det ikke haster.

Likevel, det å stadig vekk utsette ting jeg skulle ha gjort og burde ha gjort er ganske stressende i lengden. Nesten konstant dårlig samvittighet har jeg og, overfor alle som skulle hatt en sms eller telefonsamtale. I tillegg er det sånn at jo lenger tid jeg bruker på å  svare, jo vanskeligere blir det å sette seg ned og skrive den meldingen.

Det rare er at den fornuften som ikke funker på meg – det må gjøres før eller senere, så det er like greit å bli ferdig med det samme – er den samme fornuften jeg river meg i håret over at datteren min på to og et halvt ikke forstår. Det er det samme nesten hver kveld: Tennene må pusses, det vet hun.

Jeg: «Kom, så går vi og pusser tenner»
Hun: «Jeg vil ikke pusse tenner»
Jeg: «Nå er det leggetid, og da skal vi pusse tenner.»
Hun: «Jeg vil ikke pusse tenner»
Jeg: «Men hvis vi skynder oss å pusse tennene nå, så rekker vi å lese ekstra lenge før vi slukker lyset.»
Hun: «Jeg vil ikke pusse tenner»
Jeg: «Men du lenger du venter med å pusse tenner, jo mindre tid får vi til å lese.»
Hun: «Jeg vil ikke pusse tenner!»
Jeg: «Men hvorfor gidder du å krangle? Du vet jo at tennene må pusses uansett. Kan vi ikke bare bli ferdige og så gå og ha det koselig sammen, i stedet for å krangle om tannpussen hver kveld?» (Jada, jeg har innsett for lenge siden at hun ikke bryr seg en millimeter om hva jeg sier. Men jeg har jo rett! Det er jo så innlysende logisk!)

Så nå har jeg innsett at akkurat når det gjelder å få gjort enkelte ting så er hjernen min en trassig to og et halvt-åring som krangler med den mer fornuftige «mamma»-delen:

Jeg: «Den greia du skulle ha gjort, den kan du gjøre nå.»
Jeg: «Gidder ikke. Gjør det i morra.»
Jeg: «Men hvis du gjør det nå, så slipper du å tenke mer på det.»
Jeg: «Gidder ikke. Gjør det i morra.»
Jeg: «Men du må jo gjøre det uansett. Hvorfor ikke bare bli ferdig med det?»
Jeg: «Gidder ikke. Gjør det i morra.»

For et par år siden fant jeg ut at det fikk være nok. Jeg satte meg som nyttårsforsett å begynne å gjøre ting med en gang i stedet for å utsette dem. Hvordan det gikk? Vel, jeg utsatte det, så klart.

Men hey, du trenger ikke å utsette å følge Krisemaksimering på Facebook!

Jeg er forresten ikke den eneste som utsetter ting i eininga. Tegne-Hanne gjør det også, nemlig.

Ti utsagn som er fullstendig bortkastet på en 2,5-åring

~ Helle Cecilie Palmer ~ 1 kommentar

  
Det er ikke bare-bare å være 2-3 år. En skal liksom begynne å få mening ut av verden, finne sin plass både i den lille familieverden, den større barnehageverden og så smått utforske hvordan alt henger sammen. 

Det er stort sett deres egen vilje, begynnende selvstendighet, forventninger og komplette mangel på logikk som rår. Derfor faller verden i grus, med etterfølgende hylgråt og tåresprett når pappa slikker lokket på yoghurten (slik som han alltid har gjort før) eller mamma tar av begge sokkene fordi hun ikke skjønner at det bare var den ene som skulle hjelpes av. 

Det er ikke bare-bare å være forelder til en 2-3-åring heller. 2-3-åringer kan ikke snakkes til fornuft. De bryr seg ikke om selv den enkleste logikk. Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke – eller si høyt – «kan du ikke bare skjønne at—«. Her er ti utvalgte utsagn du kan gjenta til du blir blå, uten at 2,5-åringen bryr seg nevneverdig av den grunn:

  1. Hvis vi bare skynder oss å skifte den bæsjebleia nå så kan du leke masse etterpå!
  2. Jeg ser at du er veldig trøtt, så nå skal du få legge deg å sove. 
  3. Tenk om du bare hadde pusset tennene da jeg ba om det, så kunne vi lest bok i stedet for å krangle en halvtime!
  4. Hvis du ikke legger deg til å sove nå, blir du så fryktelig trøtt i morgen tidlig!
  5. Du må ta på bukse før du kan ta på sko. 
  6. Kan du være så snill og plukke opp alt det du nettopp kastet på gulvet?
  7. Du kan få se en Albert Åberg til, men så er det rett i seng uten noe tull etterpå. 
  8. Jeg vil at du skal svare meg når jeg spør deg om noe.
  9. Jo, nå skal vi dra i barnehagen!
  10. Jo, nå skal vi dra hjem fra barnehagen!

For flere store og små kriser, følg Krisemaksimering på Facebook.