Stikkord: livet

Finne deg der inne og hente deg ut

Onsdag, torsdag, fredag, lørdag. Jeg teller på fingrene. Søndag. Dag fem. Fem dager unnagjort, ni dager igjen. Deretter, åtte uker nedtrapping, og så – hva da? Jeg vet ikke hva jeg teller ned til: en etterlengtet god periode, eller, hvis denne kuren ikke funker, tunge tider både for oss og deg. Du sover mens jeg ...

Julesorg

Det ligger en baby på stellebordet. Han strekker armene ut foran seg, fanger beinet til sjiraff-leken over seg og vifter den ivrig rundt mens han lager bablelyder. Øynene følger sjiraffens bevegelser der den henger i en fjær: opp, ned, hit dit, beina som dingler. Babyen slipper taket og ser forskrekket ut idet sjiraffen gjør et ...

Til Snorre, når du sover

Det er så rart å tenke på at du kanskje ikke skulle ha vært her. For nå som du er her, kan jeg ikke tenke meg et liv uten deg. Men også fordi du – rent praktisk – er et direkte resultat av at storesøsteren din ble syk og alvorlig skadet for livet. En absurd ...

Sorgen og kjærligheten

I dag er både sorgen og kjærligheten ekstra sterk. I dag feirer vi tre år med kjærlighet, vi markerer tre år med oppturer og nedturer, tre år med Rora. Jeg har ofte kalt livet med Rora etter sykdommen for en berg-og-dalbane. Vi har stirret ned i livets dypeste avgrunn. Vi har svevd oppe i skyene. ...

En helt spesiell toårsdag

Jeg sitter i bilen og griner. Motoren går på tomgang, vindusviskerne visler fram og tilbake over frontruta. Ute laver snøen ned. I hånda har jeg to blanke svart/hvitt-bilder. Bildene er kornete, utydelige, men det er ingen tvil om hva de viser.

Livet med sykt barn

Er den ungen egentlig så syk da? Hun er jo ferdig med behandlingen, er hun ikke frisk nå? Han ble jo operert for litt siden, da burde han vel greie å gå i barnehagen nå? Hun ser jo ikke syk ut? Hvorfor må du være hjemme med henne da? Burde hun ikke gå på skolen, ...

Den vondeste tanken

Lille, lille Rora ligger i den store sykehussenga. Rommet hennes er mørkt – lyset er skrudd av, og mørkegrønne operasjonslaken henger foran vinduet. Den eneste lyden i rommet er Roras monotone jamring. I time etter time ligger hun der: oo-ææ oo-ææ oo-ææ. Det er grusomt å høre på. Det er vondt å ikke kunne løfte ...