Kjære naive småbarnsmor

På bloggen Småbarnsforeldre skriver Nina om dem hun kaller «rosa-blå nettroll«. Med det mener hun visst sånne som meg, som reagerer på den allestedsnærværende kjønningen av barndommen, og som sier ifra om det. Ninas utgangspunkt er et helt konkret innlegg på bloggen hennes, hvor hun skilte mellom klær «for søte jenter» og klær «for tøffe gutter». Jeg skjønner at det kan være kjipt å oppleve å få «kjeft» for et så tilsynelatende uskyldig og bagatellmessig innlegg, og jeg har ikke tenkt å kommentere det konkrete innlegget. Men siden Nina derfra drar diskusjonen over på et generelt nivå, både om trolling og kjønnsdeling, bare må jeg komme med noen kommentarer.

Nina skriver: «Jeg har funnet noen av de magiske ordene som kan lokke de [de rosa-blå nettrollene] frem.
Som kan få de til å komme ut av de kjønnsnøytrale grå hulene sine og rope ut sin frustrasjon.
Rosa-blå nettrollene ønsker å ikke gjøre en forskjell, den ønsker at vi skal formes av den vi er, og ikke det samfunnet forventer at vi skal være, like eller gjøre.
De ønsker ikke å sette noen i rosa eller blå bås.»

Kjønnsnøytralt er visst blitt noe i nærheten av et skjellsord, som Nina forbinder med fargen grå. Så hva har egentlig skjedd med de andre fargene – grønn, gul, oransje, rød, brun for eksempel? Dette spørsmålet kommer jeg visst aldri til å slutte å stille: Hvorfor må alt på død og liv være enten (gutte)blått eller (jente)rosa? Når vi snakker om kjønnsnøytralt, vil vi jo bare ha flere farger å velge i, som ikke er forbundet med kjønn, slik blått og rosa unektelig er. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor det skal være negativt å ønske at barna ikke skal begrenses av samfunnets forventninger til kjønn?

Jeg har skrevet en del om dette tidligere (om kjønnsroller, kjønnede leker og tullete bøker), og skal ikke gjenta alt her. Men mitt budskap er dette:

Kjønning av barndommen begrenser barnas valgmuligheter og setter forventninger til dem basert på deres biologiske kjønn. 

Jeg mener dette er en tendens som er negativ for barna, og derfor kommer jeg til å fortsette å protestere mot det – uavhengig av hvor ubetydelig enkeltsakene synes å være. Det handler ikke isolert sett om tannkremtuber, matbokser eller frisørkapper, men om summen av alle småtingene.

Videre skriver Nina: «Dere hyler og skriker fordi lego har kommet med en ny type som de kaller Friends, med tilsynelatende det vi kaller jentedesign.. men det står INGEN STEDER at denne legoen er forbudt for gutter, eller at ordinær lego kun er for gutter? Det er det vi som gjør oss en mening på.»

Vel. For det første: ta en tur innom Legos Duplo-side. Her kan du nemlig sortere produktene etter kjønn. Mye er kjønnsnøytralt, men Batman-serien er for gutter, og de rosa produktene er for jenter. Og her snakker vi produkter for 2-åringer.

Duplo for 2-åringer kan filtreres etter kjønn.

Duplo for 2-åringer kan filtreres etter kjønn. Skjermdump.

Duplo fra 80-tallet. Helt fritt for rosa og kjønnsdeling.

Duplo fra 80-tallet. Helt fritt for rosa og kjønnsdeling.

Nei da, det står ikke ar produktene er forbudt for et av kjønnene, men det er klart at ved å merke spesifikke produkter for ett kjønn, så utelukker man det andre kjønnet. Ellers hadde det vært fint liten vits i å skille på kjønnene i første omgang. Og det finnes mengder av produkter som er merket med kjønn.

Gutteboka - kun for gutter.

Gutteboka – kun for gutter.

Malebok for gutter og malebok for jenter.

Malebok for gutter og malebok for jenter. Kul for guttene, fin for jentene.

Akebrett med lilla og rosa for jenter, akebrett med svart og blått for gutter. Legg merke til det relativt nøytrale røde akebrettet til venstre, som var en femtilapp billigere enn de kjønnsdelte...

Akebrett med lilla og rosa for jenter, akebrett med svart og blått for gutter. Legg merke til det relativt nøytrale røde akebrettet til venstre, som var en femtilapp billigere enn de kjønnsdelte…

Og nå kommer jeg til poenget med overskriften: Det er så grenseløst naivt å tro at kommunikasjon kun handler om ord, og at produkter egentlig kun er kjønnsdelte dersom det uttrykkelig står at de er forbudt for et av kjønnene. Det er mange måter å kommunisere kjønnsdeling på. At de rosa produktene kun viser bilder av jenter på pakken signaliserer for eksempel at det er jenter som er målgruppen – og omvendt.

Lurer du egentlig på hvilket kjønn dette rosa strykebrettet er rettet mot? (Screenshot fra br.no)

Lurer du egentlig på hvilket kjønn dette rosa strykebrettet er rettet mot? (Skjermdump)

Det er også naivt å tro på de kommersielle aktørenes påstand om at de bare tilbyr det folk vil ha. Det er for eksempel innlysende at hvis man greier å etablere som sannhet at jente skal ha rosa og gutter blått – det være seg sykler, akebrett eller parkdresser – så blir det vanskeligere å arve etter søsken med et annet kjønn. Man må kjøpe nytt, og det tjener produsentene selvsagt på. Her handler det om at valgmulighetene blir begrenset for begge kjønn, og at jenter og gutter presses inn i forhåndsbestemte roller.

Til slutt en kommentar til dette med trolling: Jeg har aldri kommentert på Ninas blogg selv, så om hun nå definerer meg som et rosa-blått nettroll får være opp til henne. Men jeg leser at hun reagerer på at folk legger ord i munnen på henne, og at de «dømmer og putter i bås». Samtidig som hun skriver at de samme folkene «lusker rundt og popper opp når du minst aner.
Og tråkker du de på tærne, hakker de deg i fillebiter.» De bor i «kjønnsnøytrale grå hule[r] og rope[r] ut sin frustrasjon» Hmm… dømmende, sa du? Sette i bås, var det?

Vi kan være enige om at debatten skal foregå på et anstendig nivå. og vi kan være enige om at det finnes ting her i verden som er viktigere å bruke energi på enn blogger med hverdagstips til småbarnsforeldre, og at «Verden har så mye mer å bekymre seg over enn rosa og blå». Men jeg går ikke med på at dette handler om noe så banalt som to farger. Eller tannkrem. Det handler om hvilke valg, muligheter, sjanser og forventninger barna våre blir stilt overfor hver dag. Det handler om hvem som skal få begrense disse valgene, og sette snevre, kjønnsbaserte forventninger til barna. Det handler om konsekvensene det får senere i livet, når datteren din blir utsatt for hersketeknikker eller ikke får sjefsstillingen hun har søkt på, fordi det er guttene som blir oppdratt til å være ledere, mens jenter forventes å være søte og stille. Eller når jenta di vokser opp og ikke tør søke på sjefsjobben en gang, fordi hun uansett ikke regner med å få den.

  1. Marit Styx Andersen 25/08/2015, kl. 09:59

    Tusen takk! Her skriver du veldig mye av det jeg også tenker.

    Svar

  2. Min sønn har i sitt 16 måneder lange liv eid ett lyseblått plagg, som han har fått i gave. Parkdress hans er lilla. Ellers går det i grønt, rødt, multifarget eller nyanser av brunt.
    Han blir kledd i skjønne små dresser og luer, en liten herremann, ved enhver festlig anledning, fordi mamman elsker det. Til hverdags er det dongeri og fargede bodyer. De klærne kunne vi like gjerne brukt om han var jente.

    Det er to farger jeg ikke liker her i verden; blått og rosa. Har du merket at de tingene det faktisk står jente og gutt på ofte er henholdsvis rosa og blå? Så jeg bare overser de tinga og kjøper det jeg liker.

    Jeg er faktisk litt enig med Nina

    Svar

  3. Så kommer barnehagen, Kristine, og da er det ikke sikkert du bestemmer lenger. Jeg gav meg ende over, når jenta mi ville ha rosa, ja da fikk hun rosa. Jeg har ikke tenkt at mine barn skal kjempe mine kamper, men det er lov å prøve å utfordre seg selv til for eksempel å gi jentungen masse tilbakemelding på at hun er tøff – sånn at hun ikke bare blir opptatt av å være søt. For ungene spiller tilbake på det de får mest positiv tilbakemelding på. Hun er søt, ja i massevis, og hun får ha på seg det hun vil, så lenge det er varmt nok og hun kan klatre i trær i antrekket sitt.

    Lillebror, han har vært lillebror hele tiden, og dermed har han også blitt kledd opp, ofte i rosa og kjoler. Det er selvfølgelig helt naturlig at gutten vil ha kjole når storesøster, hans største helt, også går i kjole. Her fins det knapt kjønnsnøytrale varianter, kanskje av naturlige grunner, men jeg kjenner på at jeg ikke syns det er så kult når barnehagepersonell kaller ham en liten prinsesse fordi han har en turkis kjole, nærmest en lang genser. Han kunne fått lov til å gå i kjole ubemerket, og iallfall uten at de trenger å si at han da automatisk blir jente. (Dette gjør de ikke lenger, for den måtte jeg ta opp)

    I tillegg er det alle blomstene på dongeribuksene. Selv klær som lett kunne vært nøytrale er ofte bittelitt kjønna sånn at det skal bli litt ugreit å ha det andre kjønnet i det.

    Man trenger ikke være nettroll for å reagere på sånt. Nei – det er ikke verdens undergang, det er bare sabla irriterende at vi lar markedskreftene spille opp kjønnsforskjellene sånn at vi er nødt til å ha to av alt – eller få vite at vi går utenfor normen.

    Svar

  4. eller når sønnen drifter fra jobb til jobb som fordi han ikke tør satse på det yrket han egentlig brenner for, fordi «kjerringarbeide» og «kvinneyrke».

    Svar

    1. Eller når gutter ikke tør begynne å ri, eller jenter ikke tør spille fotball med gutta.

      Svar

  5. Gadd ikke kommentere på bloggen hennes, for hun er helt klart ikke ute etter nyanser og andres meninger når hun definerer oss som nettroll.

    Uansett: så utrolig enig. Spesielt uheldig når det hindrer barn i å utforske ting de ellers hadde elsket. I Norge er det bare jenter som driver med hest, fordi riding er så feminint; i Spania er det bare gutter, fordi riding er så macho. I begge land sitter det gutter og jenter som vil ri, men ikke tør fordi de er redde for å bli kalt guttejente, homo eller hva vet jeg.

    Så har du bukser, som bare gutter fikk gå med inntil relativt nylig. Gikk du i bukse som jente var du hore.

    Rosa og blått som jente- og guttefarger er det teiteste jeg vet, som om gutter har et indre gen eller noe som gjør at de naturlig skulle tiltrekkes til fargen blå.

    Å markedsføre noe som «for tøffe gutter» blir like meningsløst og destrktivt som å markedsføre fargeblyanter til «kreative venstrehendte» og fotballsko til «aktive høyrehendte». La barn være barn, og la dem drive med det de vil. Skjønner ikke hvorfor det er så viktig for «handelsstanden» at gutter og jenter er så forskjellige.

    Hilsen rosa-blått nettroll 🙂

    Svar

  6. Vil personlig ha mer reklame som dette:
    http://www.tv2.no/a/3933155

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: