«Blir man mer klønete når man er gravid?» er spørsmålet som surrer rundt i hodet mitt der jeg ligger på knærne og skrubber fetaostolje av flisene. Jeg har nettopp – i beste slapstick-stil – kastet fem tallerkener, fire par kniver og gafler, en skål og en bolle salat opp i lufta, rett foran soveromsdøra til datteren min.
Tossed salad.
For jeg er da ikke så klønete, klomsete, klæbbete til vanlig?
Men det er ikke så lenge siden jeg kom til å kaste en boks leverpostei på fyren i kassa på Spar. Heldigvis bommet jeg; det var en hermetikkleverposteiboks.
En stund før det skulle jeg ta en skål ut av skapet og presterte å knuse skålen med «bokstavan», til min datters store forferdelse. Her er, i rekkefølge, det verste som kan skje, ifølge min datter:
1. Robotstøvsuger (og andre støvsugere).
2. Borte!
3. Datte ned!
Datte ned!
Her snakket vi altså både punkt 2 og 3, og mor priset seg bare lykkelig over at vi ikke trengte å dra fram noen form for støvsuger i denne omgang.
Men tilbake til salaten. Den nydelige, vakre, deilige salaten (har jeg sagt at jeg har salat-craving dette svangerskapet?) som nå lå strødd ut over et gulv jeg ikke kan erindre når ble vasket sist. Det verste var at jeg hadde tenkt å gafle i meg salaten til kvelds. Det nest verste var at jeg et kort øyeblikk lurte på om jeg skulle spise den likevel. Det som stoppet meg, var at jeg hadde ingredienser til en ny salat i kjøleskapet. Og at jeg hadde en stor pose smågodt tilgjengelig. For det er ingenting i veien med å trøste seg med litt godteri når salaten man hadde så lyst på gikk i gulvet.
Det gikk hardt ut over smågodtposen etter hvert…
Ps. En liten trøst til slutt: Ifølge google så blir man faktisk mer klønete når man er gravid. Puh. Godt å ha en unnskyldning i hvert fall.
Krisemaksimering 