Det utspiller seg et blodig drama på soverommet om natta:
En kjølig vårkveld. Greinene på et grantre kjæler med et vindu som står på gløtt. En, to, tre mygg finner veien inn gjennom vinduet.
Myggen synger (mel. «17. mai er jeg så glad i»):
Kjøttfulle lår med mange blodårer
Moro vi har til morgen og kvelds
Da er det så du
Om vi er små du
Spiser deg gjør vi lell
Vi suger oss feite natta så lang
Stikker i huden gang etter gang
Nå blir det fest, du
Du smaker best, du
Hør på vår myggesang!
Morgen. En kvinne studerer kroppen sin i baderomsspeilet. Hissige, røde hevelser har oppstått på rumpe, lår og hofter i løpet av natten. Skarpe negler rasper over huden med korte, hurtige bevegelser.
Hun synger (mel. «Kom mai du skjønne milde»):
Kom mygg og få ditt gilde
Gjør huden atter rød
Og la den bli en kilde
Til stikk som starter å klø
Hvor ville jeg dog gjerne
At du aldri meg igjen så
Jeg, kjære mygg, ser gjerne
At du stakk ham som ved sid’n av lå!
Innlegget er inspirert av Seks og samlivs Ode til bjørka. Selv har jeg heldigvis ikke pollenallergi; derimot er jeg godt likt av mygg.
Stikk (!) gjerne innom Krisemaksimering på Facebook!
Krisemaksimering 