— Gutten min har så lange lyse krøller at hvis jeg hadde tatt på ham kjole, hadde folk trodd han var jente.
— Åh, jeg hater når folk tror at Iris er gutt!
Jeg var på trilletur med en venninne. Min datter var et par måneder, hennes sønn rundt året. Jeg hadde rukket å erfare flere ganger at hvis datteren min ikke hadde på seg noe rosa, antok folk som så henne for første gang automatisk at hun var gutt. Og det irriterte meg.
Men så sa venninnen min noe, som i ettertid har vist seg å være helt innlysende: — Jeg har aldri brydd meg om hva folk har trodd, jeg. Hvorfor skulle det spille noen rolle?
Nei, hvorfor skulle det det? Hvorfor er det så viktig å understreke hvilket kjønn babyer har? Det finnes helt sikkert kvinner som ønsker seg små yndige prinsesser som de kan dolle opp i rosa fra topp til tå. Og det finnes sikkert menn som ønsker seg små mini-menn som de kan ta med på fotballkamp. Men de fleste foreldre ønsker seg først og fremst barn.
En annen venninne, som har litt eldre barn, beklaget seg over motivene på barneklærne: Kule motiver, som i utgangspunktet ikke forbindes med gutter eller jenter, finnes stort sett bare på gutteklær, mens jenteklærne ofte har typiske jentemotiver — ballettsko, prinsesser, tiaraer, roser, hjerter osv. (Det kuleste klesplagget datteren min fikk til fødselen gikk forresten mot denne trenden: en rosa body med jaktmotiv. Men jeg tror den hører til sjeldenhetene.) 
Det blir mye rosa når man får ei jente
Etter hvert som månedene gikk, orket jeg ikke lenger å rette på folk som antok at datteren min var gutt. Og jeg tenkte at hvis alle farger unntatt rosa er guttefarger, so be it. Jeg kjøpte klær som jeg syntes var kule — blå pysj med roboter, blå body med gravemaskiner — og lot folk tenke som de ville.
Jeg har gått fra å irritere meg over at folk noen ganger tror at datteren min er en gutt, til å glede meg over det. Jeg tror nemlig at gutter og jenter behandles ulikt fra de er ganske små. (Og det finnes forskning som underbygger dette. Vi snakker med og behandler guttebabyer og jentebabyer ulikt, og tolker barns adferd avhengig av kjønn (s. 116–139)) Min manns kusine sa for eksempel «jeg lar ham få herje litt ekstra, han er jo tross alt gutt» om sin ti måneder gamle sønn. Så hvis folk leker og klovner litt mer med datteren min fordi de tror hun er gutt, i stedet for å fortelle meg hvor søt hun er (som de ofte gjør når de ser at hun er jente), er det bare positivt. Hun er bare et drøyt år gammel, og vet jo ikke selv hvilket kjønn hun er. Hun ler av det hun finner morsomt, blir sint når hun ikke får viljen sin, er nysgjerrig og utforskende og elsker lysbrytere, baller og biler. Er hun typisk gutt eller jente? Nei, nettopp, det spiller ingen rolle.
Men det blir vanskeligere. Hittil har alle lekene hennes vært fargerike og kjønnsløse (om jeg kan si det slik). Men om ikke lenge vil hun i lekebutikken stå ansikt til ansikt med leker tilpasset hennes kjønn, og andre leker tilpasset det andre kjønnet, det hun ikke er. Nesten før hun selv oppdager at det finnes to kjønn, blir hun fortalt hvilke leker det er meningen at hun skal interessere seg for som jente.
Lekene vi gir til barna inneholder en forventning til hva og hvem vi vil at barna skal være, og hva de skal interessere seg for. Jo tidligere vi gir barna leker med kjønnsforventninger, jo tidligere vil barna tilpasse seg kjønnsrollene. Hjerneforskere finner svært liten forskjell på jentehjerner og guttehjerner fra fødselen av, og noen forskere mener at forskjeller mellom gutter og jenter hva gjelder f.eks hva slags leker de leker med, kun er et resultat av påvirkning utenfra. Se for eksempel denne artikkelen, hvor det også hevdes at når vi gir barna kjønnede leker, er vi med på å reprodusere kjønnsroller hvor jentene velger lavtlønnede omsorgsyrker: Det er påfallende at vi i et land hvor kjønnsforskjellene har vært mindre enn i de fleste andre land, nå ser en tendens mot å produsere leker, klær og mat (!) med kjønnsdimensjoner vi ikke har sett tidligere. (Lego gjorde seg forresten veldig populære da de ga ut serien «Research Institute», og veldig upopulære da det viste seg at dette bare var en gimmick – en limited edition-serie.)
Jeg er redd for at en stadig større andel kjønnede leker fører til større kjønnsforskjeller i yrkesvalg, fritidsaktiviteter osv. Jo flere leker som er tilpasset kjønn, jo mer begrenset blir utvalget. Jeg visste forresten ikke om jeg skulle bryte ut i latter eller bli rasende da jeg oppdaget at et forlag har gitt ut en «Sangbok for jenter» og en «Sangbok for gutter». Gutter og jenter er tydeligvis så forskjellige at de ikke kan synge de samme sangene en gang. Noen sanger fant jeg i begge bøkene, mens der guttene f.eks skulle synge «Nisser og dverge», skulle jentene synge «Sov dukkelise». Stakkars den redaktøren som fikk i oppdrag å velge ut «guttesanger» og «jentesanger»! 
Jentene skal altså synge
Og Dukkelise, hør nå på meg;
Dersom de andre klemmer på deg,
så skal du værsågod tie still
hvis du vil være dannet og snill.
mens guttene synger
Ja, la oss bore dype og store
huller i gråstein og blåstein og flint!
Da, mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget i stykker og splint.
Moralen i jentevisa handler om å være passiv, stille og «dannet», i guttevisa om å være aktiv, handlende og bråkete. Jeg gremmes.
Oppdatering: Innlegget ble fanget opp Adresseavisa, som laget en sak om kjønnsdelte bøker og likestilling. Artikkelen kan du lese her. En forkortet versjon av dette blogginnlegget ble trykket i Dagbladet 18.12.14, med tittelen Barnas kjønnede julegaver.
Les også 10 dummeste kjønnsdelte bøker og Kjønnsroller, kommentarfelt og hysteriske kvinnfolk.
Andre har skrevet godt om samme tema:
Agnes Ravatn: Rosa prinsesser og mannlege taparar (Dagbladet 13.12.14)
Lea Louise Videt: «Barn spiser ikke med kjønnsdelene» (Dagbladet 18.09.14)
Tina Marii Skare: «Hva kom først, kjønnet eller egget?» (Dagbladet 12.09.13)
Krisemaksimering 
Hva er det som skjer i en menneskehjerne? Hvordan kan mennesker påta seg å angripe naturlover og ta roller som en alternativ Gud med oppgave å snu og endre på de mest elementære og grunnleggende realiteter.
Menn og gutter er menn og gutter med alle sine gode og dårlige sider, men det er også kvinner og jenter!
Det er noe maskert pervertert over disse fakta som enkelte går i krig mot!
Kjønnene er fra naturens side veldig like. Det er når de møter forventningene og sosialiseringen fra samfunnet rundt seg at de blir så utrolig forskjellige.
Du må gjerne påtvinge dine barn en illusjon om kjønnsnøytralitet og at kjønnene er like. Likevel vil de, som de fleste andre, snart nok oppdage at kjønnene langt i fra er like, og godt er det! Den eneste som virkelig har et problem her, er nok deg selv. Det finnes så mange viktigere ting å bruke energien sin på enn dette og at du har cherrypicket to sanger fra to bøker for å illustrere et poeng er bare for dumt. Datteren min har fra hun var veldig lita fått velge tøy selv som hun vil ha på, om det er rosa med ponnier på eller om det er knall blått med «Cars» på har vært revnende likegyldig for meg. Hun har vært både Sunniva og Sabeltann om hverandre og det må hun gjerne fortsette med. Hvorfor i all verden skulle jeg bruke noe energi på å styre henne i hverken den ene eller andre retningen, og jeg har uansett noe mye mer verdifullt å bruke tiden min på enn å irritere meg over slike småting. Ikke værre enn å la være å kjøpe det. Forbrukermakt vet du…
Det er forøvrig, fra naturens side, en grunn til at det har blitt noen typiske mannsyrker. Krevende fysiske yrker er det langt flere menn som er i stand til å håndtere enn det er kvinner, da er det bare naturlig at kvinner tar «de andre» jobbene. Vi bør alle strebe etter å bruke og utnytte våre beste egenskaper og kvaliteter uavhengig av hva de er i stedet for å praktisere round-hole-square-peg bare for prinsippets skyld.
Nå underbygger du poenget vårt om at kjønnsforskjeller i stor grad er noe vi skaper selv. Du sier at jenta di velger rosa tøy med ponnier på. Tror du virkelig dette er noe hun gjør fordi hun er jente? At hun har et slags «jente-gen» som gjør at hun tiltrekkes av akkurat denne fargen? Eller for den saks skyld akkurat ponnier? Hvorfor akkurat dette dyret?
Du tror ikke det er en liten mulighet for at hun velger rosa fordi hun opplever at jentene i hennes kultur også går i den fargen? Eller at hun velger akkurat ponni fordi det i skandinavisk kultur er omtrent bare jenter som rir (mens det for eksempel i Spania er omtrent bare gutter — tygg litt på den)?
Du opplever sikkert også at jenta di velger selv har valgt å gå i bukser, selv om dette plagget inntil relativt nylig var forbeholdt menn — til den grad at du var ei hore hvis du gikk med det som jente.
Innlegget ditt er et veldig godt eksempel på hvordan kjønnsroller og -forskjeller formes av sosialisering, ikke av gener eller noe annet i menneskets natur.
Rosa blir forresten bare sett på som jentefarge i den vestlige verden, og at vi i det kulturgruppen vår ser på det som en jentefarge er også et relativt nylig fenomen.
Rød blogg? Æsj så jentete..
Dette går vel litt dypere enn gutt og jente? Det handler om de to krefter og næringspyramider i hele vår natur. Rødt og blått, eller orange for magma/ild, og blått for havet er de naturlige fargene, og som også brukes på høyre og venstresiden i politikken. Det samme i USA. Senatet og kongressen er delt opp i blått og rødt.
Dette brukes også om øst/vest konflikten, og om østen og vesten. Det mer feminine (rødt) filosofiske øst, mot det mer maskuline (blått) kapitalistiske vest. Under et krigscenario hadde dronning Elisabeth tredje verdenskrig talen klar. I det hypotetiske krigsscenarioet representerte Oransje Sovjet og Warszawapakt-landene, og Blå var Nato. Dette er basert på vår natur. Man snakker faktisk om vestlig og østlig psykologi, og det handler om samme prinsipp som hjernehalvdelene. I dag er begrepet Introvert og ekstrovert populært, og fra østen kjenner vi til Yin og Yang, som I praksis handler om samme.
Mennesket har i hovedsak fire sider. X Gutter kan være både maskuline eller utpreget feminine. En mer feminin gutt vil som regel like de samme bøkene som jenter, de samme filmene, liker håndarbeid foran sløyd, osv. Men trenger ikke være homofil eller noe av den grunn, men endel vil nok velge en mer maskulint tenkende jente.. eller gutt.
Det maskuline og det feminine prinsipp er som hånd i hanske. To menn som lever sammen har en maskulin og en feminin personlighet. Det er det som tiltrekker dem. Den ene er «kvinne» i tankegang og følelser. Det samme med to kvinner.
Ofte vil vi se at kvinner som er i tradisjonelle mannsyrker, men også innen idrett som gjerne har vært mannsdominert som f.eks fotball har en høyere andel «lesbiske» og menn som velger «tradisjonelle kvinneyrker» som frisør, omsorg, design og klær, mm likeså.
Jeg tror i hvertfall det er noe i dette, men det finnes alltid unntak. Det strekker seg fra det ytterste harde maskuline, til det innerste myke feminine.
Jeg tror I hvertfall det blir for enkelt og fjerne kjønnsskillet slik vi ser politiske fløyene blir mer og mer like. Vær stolt av å være jente og gutt og finn heller ut hvorfor det er splid mellom alle disse kreftene. Det er som hund og katt på alle nivå.
Godt skrevet. Jeg synes det er rart at blå er en helt grei farge for jenter når de blir litt større 😉 Mens rosa ikke er greit på gutter… Jeg er spent på hvordan gutten min møtes på svømmekurs på tirsdag, med knallrosa badebukse 😉