Kjønnsroller, kommentarfelt og hysteriske kvinnfolk

En mor tok med sin fireårige datter til frisøren. Der ble datteren påkledd en frisørkappe med kroppen til en havfrue med slank midje, tynne armer og pupper. I etterkant skrev kvinnen et kritisk innlegg på frisørkjeden Nikitas Facebook-side, der hun blant annet sa «…min lille fireåring [er] blitt gjort til et kroppslig objekt med store pupper i bikini, smal midje og altfor tynne armer. […] Jeg spurte om de hadde noen alternativer og fikk til svar, ja. En Supermann-drakt med muskler. Noe som ikke er noe bedre. […] Mine barn skal selv få velge hvem de vil være, og de skal få lov til å vokse opp med et sunt forhold til sine kropper.»

La barna få velge kappe selv, og være sine egne superhelter! © Yarruta | Dreamstime.com - Superhero Kids Photo
La barna få velge kappe selv, og være sine egne superhelter!
© Yarruta | Dreamstime.com – Superhero Kids Photo
Kritikken gikk altså ut på at barna fikk utdelt en kappe ut ifra kjønn – havfrue til jentene og Supermann til guttene. Hun etterlyste et kjønnsnøytralt alternativ, som ikke enten fokuserte på tynne kvinnekropper eller muskuløse mannekropper. Svar fra Nikita fikk hun ikke på Facebook. Derimot kom det et ras av negative kommentarer som latterliggjorde innlegget og trakasserte kvinnen. Da Nikita kom på banen, nesten et døgn etter at innlegget ble lagt ut, hadde det kommet 1800 kommentarer – flertallet var negative. Det endte med at tråden ble slettet. Marte Frimand-Anda har skrevet en kommentar om Nikitas elendige håndtering av denne saken.

Tråden ble altså slettet fra Facebook, men da hadde saken allerede blitt plukket opp i media. Både Nettavisen og Adresseavisen skrev om den. Og når mobben ikke lenger fikk utløp for sin aggresjon overfor kvinnen på Facebook, kunne de ta opp tråden i de andre medienes kommentarfelt.

En interessant side ved denne saken er hvordan kritikk sammenblandes med følelser. Ifølge Nettavisens opprinnelige overskrift «raste» kvinnen mot Nikitas jentefrisørkappe. (Overskriften ble senere endret, på forespørsel fra kvinnen selv.) I kommentarfeltet blir kvinnen, og dem som støtter henne, beskrevet som «hysterisk», «hårsår»(!), «sytete», «surmaga», «lettsåret» og «opprørt». Slik blir kritiske røster latterliggjort og nedvurdert.

Hvorfor tar folk slik på vei når barn, kjønnsroller og kroppspress diskuteres? Hvorfor har så mange et behov for å bagatellisere saken? Hvorfor denne trangen til å hetse et menneske – en mor, en kunde – som fremmer kritikk mot et firma og samtidig tar opp et viktig og samfunnsaktuelt tema?

Kvinnen som la ut innlegget, ble i kommentarfeltet beskyldt for å være en dårlig mor, flere mente barnevernet måtte kobles inn, mange sa de syntes synd på datteren hennes. Det er dette en kvinne må tåle når hun ytrer seg kritisk om noe så banalt (skulle man tro) som en frisørkappe. Det paradoksale er at samtidig som mange kommenterte hvor bagatellmessig innlegget var, følte de en trang til å latterliggjøre hun som skrev det, og bidro dermed til å blåse saken opp.

Men hvor latterlig, bagatellmessig og banalt er det egentlig at et barn som skal klippes hos frisøren får utdelt en frisørkappe basert på kjønn? Hadde det vært et enkelttilfelle, kunne vi ledd det bort som en absurditet. Men, som kommentarfeltene også viser, er dette normen i dag. Utsagn som «Fantastisk at det er mulig å henge seg opp i noe sånt», var det mange varianter av. Det er så dagligdags, og så akseptert at alt – til og med frisørkapper – deles inn i kjønn, at folk blir provosert når noen kritiserer det.

Hele barndommen er i ferd med å bli gjennomkjønnet. Det finnes jenteakebrett og gutteakebrett, jenteski og gutteski, jentesangbøker og guttesangbøker, jentetannkrem og guttetannkrem, vi snakker om jenteleker (dukker, prinsesseting, alt som er rosa) og gutteleker (biler, fly, sverd, alt som er svart og blått). Prøv å finne en utedress eller et par vintersko til barn som ikke er fargekodet enten med rosa/lilla eller svart/blått.

Akebrett med lilla og rosa for jenter, akebrett med svart og blått for gutter. Legg merke til det relativt nøytrale røde akebrettet til venstre, som var en femtilapp billigere enn de kjønnsdelte...
Akebrett med lilla og rosa for jenter, akebrett med svart og blått for gutter. Legg merke til det relativt nøytrale røde akebrettet til venstre, som var en femtilapp billigere enn de kjønnsdelte…
Alt dette sauses sammen til trange kjønnsroller og -forventninger til barna våre. Jentene skal være søte, rene, stille, rolige, flinke, rosa prinsesser. Guttene skal være tøffe, sterke, viltre, aktive superhelter som ikke gråter.

«La jenter være jenter, og gutter være gutter», sies det, uten at det reflekteres over hvilke forventninger man samtidig påfører barna. Hvorfor kan ikke barn være barn? Hvorfor kan de ikke få slippe å bli påført jenterollen og gutterollen? Hvorfor kan vi ikke la barna velge selv hvilke farger de skal like, hvilke leker de skal leke med, hvilke interesser de skal ha? Hvorfor kan ikke jenter få herje, lekeslåss, bråke og bli skitne uten å bli omtalt som «guttejente»? Hvorfor kan ikke gutter få vise følelser, gråte og leke med dukker uten å bli omtalt som «jentegutt»?

Og hvorfor kan ikke en kvinne, en mor, få ytre seg kritisk om disse forventningene uten å bli fortalt at «Den kjerringa trenger en solid dose p***…»?

 

Les også Slik lærer vi barna kjønnsroller og Kjære naive småbarnsmor

 

 

 

«Likestillingen har gått for langt»

«Likestillingen har gått for langt» (kommentarfeltpoesi):

”Antifeministen”
Stolt antifeminist her!
Norske feminister
det er omtrent det verste vi har på denne jorden.
Feminisme er en form for ekstremisme.
Feminisme er mannshat og ikke noe verden er tjent med.
Feministene forstår ikke at deres største fiende
er dem selv.
Feminisme er noe herk.
Og jenter må slutte å bruke fitte for å få det som de vil.

”Kvinnebevegelsen”
Kvinnebevegelsen er komplett blinde om alt utenfor syklubben sin.
Disse i kvinnebevegelsen er faktisk ikke annet enn
snyltere
med kjeften på vid gap
og som lever av andre sitt arbeid!
Ja de har mange syke tanker i hodet samtidig de kvinnebevegelsene.
Hurpene i kvinnebevegelsen får bare si hva de vil.
Hadde kjeften sittet på en gris, hadde flesket vært uspiselig.

”Likestillingen har gått for langt”
Likestillingen har gått for langt.
Kvinnedagen?
Når tid er Mannedagen?
Likestilling er bare kjønnskamp
på en viss type kvinners premisser.
Ingen spør
hvordan menn har det.

”Sutring”
Feministene har i lang tid fremstått som sutrete egoister
og til dels mannehatere.
Hva er de sure for. Feminister
får jo bare frem saken sin toppløse uansett.
Lite å gjøre disse feministene.
Blir dere aldri ferdig med denne sutringen?
Slutt å syt! Begynn å yt!

”Kvinnebevegelsen II”
Kvinnebevegelsen er feige og falske svikere
mot de islamske
undertrykker
jenter
damer
og lesbiske
kvalmende.

”Kortprosa om kvinner”
Vekk med kvinnene, frem med mennene! Feministene er ikke akkurat skarpeste knivene i skuffen. Jeg har aldri møtt en kvinne som er i stand til å stable på beina et holdbart argument for selv et valgfritt standpunkt. Jeg er glad for at vi ikke har bruk for mer enn et par kvinner, ei kontordame og ei i resepsjon/sentralbord.

”Best å være mann”
Det er best å være mann.
Mann bestemmer mer
siden syndefallet.
Mann kan bare åpne glidelåsen
og tisse.
Kvinne må ta ned buksa då.
Kvinner får mensen.
Unge pleier å ha pen tiss.
Kvinner kan bli mer trassige.
Vil ung kvinne
bli ein mann sjølv?

Diktene er satt sammen av ulike uttalelser i kommentarfelt under saker som omhandler 8. mars. Unntakene er «Kvinnebevegelsen II» og «Best og være mann», som hver kun består av én uttalelse. Av hensyn til leseropplevelsen har jeg tillatt meg å rette opp de verste skrivefeilene.