Forleden fikk toåringen et par knæsjrosa sko. «Fått nye sko!» proklamerte hun entusiastisk til alle hun møtte. Hun valgte fargen selv. Valget sto mellom rosa og …svart. Selv denne rosa-skeptiske mammaen var helt enig i det valget. (Jeg har forresten ikke noe imot rosa i seg selv – det blir bare litt i overkant når ungen går ut døra og det ser ut som om en sukkerspinn-maskin har kastet opp på henne.)
Men det irriterte meg, ja, det plaget meg, at valget sto mellom en kul, knæsj, knallrosa sko og en kjedelig, mørk, svart sko.
En kan jo ikke annet enn regne med at produsenten har designet den rosa skoen for jenter og den svarte for gutter. (Selv om det er mange produsenter og forhandlere som ikke spesifikt merker varene med kjønn, har jeg aldri sett et rosa produkt merket «gutt».)
(CasaKaos-Marte opplevde det samme da hun prøvde å finne gule sko til datteren sin.)
Jeg gikk forbi en av butikkene til en stor skokjede her om dagen. Her er utvalget av barnesko som møtte meg ved inngangen: 
Rosa/lilla (men i det minste: farger!) til jentene: svart, mørkt, kjedelig til guttene.
Og denne typen utstilling er regelen snarere enn unntaket. Et bildesøk på Google sier vel egentlig alt:
Skal man holde seg til inndelingen i jente- og guttefarger, ender guttene opp med temmelig mørke og kjedelige klær og sko. Og jentene, de ender opp med rosa. Ganske kjedelig i lengden, det og.
For mer om jenter og gutter og rosa og blått, følg Krisemaksimering på Facebook.
Krisemaksimering 
Vi kjøpte balansesykkel til toåringen. Valget stod mellom rosa og knallgrønn. Vi gikk for knallgrønn. På kvitteringa stod det «balansesykkel gutt». Skjønner ikke hvorfor de bare kunne skrevet grønn i stedet…
D’oh!