De er lette å kjenne igjen, selv på god avstand: De har et rykkete, stakkato ganglag. De holder armene opp foran seg, famler seg fram. De beveger seg i flokk. Et kollektivt stønn stiger opp fra mengden.
Får du dem på nærmere hold, ser du at ansiktene deres er forvrengt i sinne og smerte. Huden er gustenblek. Livsgleden er sugd ut av dem etter måneder og år med lidelse. De er levende døde, og de går blant oss.
De er mange, og de blir flere. Snart er du kanskje en av dem.
Pendlerne.
Krisemaksimering 